Jeg skal gå inn i skogen for å lete etter henne igjen,
For ved elvens stillhet å drømme rolig om henne,
Og mens månen skinner skal jeg se opp på stjernene,
Se om jeg ikke kan møte henne lykkelig og fjern,
Aha, aha, aha…
Jeg kalte henne «Emily»,
Hun gikk inn i min drøm likesom i sitt hjem,
På grunn av henne ble dag forvandlet til natt,
Og alle mine sanger ble vanvittige på grunn av henne,
Likesom vårregnet.
Jeg kalte henne «Emily»
I de dagene vi elsket hverandre,
Fra våren til senhøsten,
På grunn av henne mistet jeg alt,
Til og med mine gode venner.
Jeg kalte henne «Emily»…