Fontenene er blitt tørre, sommeren har sluttet uventet,
Du gir meg merkelig nok gule tulipaner,
Du vet selv hvor grusom den er, denne klare hentydningen,
Gule tulipaner, gule tulipaner.
Ref.
Gule tulipaner – budbærere om brudd,
Med farven til en forsinket morgenstjerne, en forsinket morgenstjerne.
De gule tulipanene husker hendene dine,
De husker leppene dine, de strenge blomstene, de strenge blomstene,
De gule tulipanene husker hendene dine,
De husker leppene dine,
De strenge blomstene,
De strenge blomstene,
De strenge blomstene.
Du drar din vei snart, den larmende byen vil bli tom for folk,
Etter vår krangel vil jeg ikke lenger strides, kanskje har du rett.
Det at drømmene er knust er ikke blomstene skyld i,
De gule tulipanene, de gule tulipanene.
Ref.
Ref.