Ветер [Veter] [Norwegian translation]

Å, du fjerne sted som har slukt himmelen!

Som mot et kjært menneske trykker skyene seg mot jorden,

Der du og jeg under et alminnelig, ikke skrånende tak

Søker varmen i hverandre… Hva, hva…

Hva er vinden for oss? Det vil den svare på

Når den suser forbi med brukket vinge.

Etter å ha falt ned mellom oss som for ikke så lenge siden elsket hverandre,

Knuste den omfavnelsene som alminnelig glass.

Vi stod på fortiden, vi ventet på begynnelsen

Mens vi trykket oss inn til veggen, der de forsvant,

Der en død tok til ekte enda et liv,

Et par blaff av ild i disse urolige dagene.