Vanvidd lyrics

En forskremt skikkelse i skyggen,

fillete og fattig, men vakker og rik,

fælen og forvridd, men ingen stakkar:

hun gjemmer seg så godt hun kan.

Hun er forhatt av de fleste,

men elsket av de aller beste.

Reiser gjerne langt og lenge,

hun går alene, barbeint i skiten,

på ubrukte veier, gjengrodde stier,

i dyretrakk og farlige leier.

Oppover, til himmelens rand

i lasten; galskap i bøtter og spann.

Himmelen revner når hun når opp:

hymnen tar slutt for saueflokk.

Lyse lokker, lure smil,

blåe blikk, bak sjalet

melkehvit hud, kritthvite tenner.

Latteren skremmer de fleste.