Du sa det var slutt,
Men jeg trodde ikke på deg,
Først i det øyeblikk da dine bleke lepper
Nærmet seg ansiktet mitt,
Visste jeg det.
Jeg løper rundt på præriene,
Jeg vandrer rundt i fjellene,
Jeg leter blant de skinnende stjernene,
Jeg kjemper med vindene,
Jeg gjemmer meg rundt i skogene,
Jeg er venner med omstreiferne.
Når jeg kan, betaler jeg for alt,
Når jeg ikke kan, lever jeg som før.
Hva er livet og døden?
Hva er frykt?
Det er bare du som eksisterer.
Jeg drømmer på togene,
Jeg sover sammen med landstrykerne,
Jeg gråter over minnene.
I noen loftsrom
Kjærtegner jeg falskt
Trette, fremmede kvinner.
Men over alt sammen står du,
Du gir meg håp og kraft
Til å søke videre og videre,
Det hjemmet hvor du bor.