Udyrets sorg [Evermore] lyrics

Jeg var en mann som hadde alt

Og mente skjebnen var fortjent

Jeg trengte aldri noen andre i mitt liv

Jeg innså det for sent

Den smerten blir jeg aldri kvitt

Som kom da piken måtte dra

Og savnet der dypt i mitt melankolske sinn

Er mer enn jeg kan ta

Hun er aldri langt ifra meg

Selv når hun må gå sin vei

Vil hun stadig bry meg, se meg, ta meg,

Få meg uansett

Jeg vil vente her i tårnet

Lengte ved en åpen dør

Der drømmer jeg hun kommer inn

Og blir hos meg slik hun var før

Det er en pinefull logikk

At kjærligheten er så hard

Nå har hun fjernet seg, men for mitt indre blikk

Der står hun like klar

Hun drar aldri helt ifra meg

Selv om sinn og hjerte blør

Vil hun gi meg styrke,

Bli en del av alle ting jeg gjør

Jeg vil vente her i tårnet

Lengte ved en åpen dør

Der drømmer jeg hun kommer inn

Med stjernestøv på sine kinn

Hun bringer med seg solens skinn

Blir hos meg slik hun var før