Jeg husker den skinnende sangvinske Solen
de frosne skogene og falne løv,
og den hule bakken under himmelen.
Jeg husker de komplekse kalde grottene,
de lange rolige tunnelene
og de store underjordiske innsjøene.
Jeg husker de mørke dypene på Jorden,
den klare damen i lyset
og hennes hellige strofe.
Jeg husker det lyse beistet i hennes båt,
det høye trollet som forteller hennes historier,
og honningen i den hjemsøkte hulningen.
Jeg husker det beskyttede passordet,
det hemmelige beroligende symbolet
og de gamle Odal objektene.
Jeg husker de røde runene på steinen,
besvergelsen for å se bli sunget
og den dristige åpningen av den vakre hulen.
Jeg husker det kommende menneskets gjenfødelse
fødselen av Balder den lyse,
returen av en verden som var sørgelig fortapt.