Og hvem er du, sa herren stolt,
Som jeg må knele for?
Bare en katt av en annen pels,
Det er sannheten jeg ser.
En katt av gull, en katt av rødt,
Begge har nå klør.
Og mine stikker dypt min herre,
Så dypt at selv konger dør.
Slik talte han, slik talte han,
Herren over Castamere
Men nå faller regnet på hans hall,
Og det ingen høre kan.
Ja nå faller regnet på hans hall,
Og en sjel ei høres kan.