Снегът на спомена вали [Snegŭt na spomena vali] [Norwegian translation]

Minnenes snø faller,

Med pusten min varmer jeg dine håndflater.

Øynene dine utstråler latter,

De utsmykker morgenroen.

Jeg elsker deg, jeg elsker deg.

Si meg, du er ikke redd, er du,

For å gå avsted med meg, for å bli min?

Vi er lykkelige, ikke sant?

Vår vinter vil jo bli lang?

Jeg elsker deg, jeg elsker deg.

La, la, la, la, la, la, la, la, la,

La, la, la, la, la, la, la, la!

Dagene passerer, vindene passerer,

De vil ikke slukke de tidligere lengslene i oss.

Vi kommer til å huske disse hvite timene

Og den stille gårdsplassen med hvitblomstrede kirsebærtrær.

Øynene dine utstråler latter,

De utsmykker morgenroen.

Si meg, du er ikke redd, er du,

For å gå avsted med meg, for å bli min?

Jeg elsker deg, jeg elsker deg.

Vi er lykkelige, ikke sant?

Vår vinter vil jo bli lang?

Minnenes snø faller,

En uimotståelig melodi.

Jeg elsker deg, jeg elsker deg.

La, la, la, la, la, la, la, la!

La, la, la, la, la, la, la, la!

La, la, la, la, la, la, la, la!

La, la, la, la, la, la, la, la!