Случайная [Sluchaynaya] [Norwegian translation]

(Vers 1:)

Du skriver så triste brev til meg,

Og på hver side er det fullstendig taushet,

Enkle svar, «sees igjen»,

Jeg vil lime hvert ord på konvolutter.

Du går din vei og ser deg ikke tilbake,

Mens jeg løper på rødt lys.

(Refreng:)

Slik lokker skyene en til fremmede bredder,

Men jeg ble uforvarende såret av deg,

Og jeg rev meg selv i to,

Jeg forelsket meg så fortvilet i deg.

Slik lokker skyene en til fremmede bredder,

Men jeg ble uforvarende såret av deg,

Jeg ventet på deg, jeg kjente deg igjen på skrittene,

Og jeg er din – din tilfeldige jente.

(Vers 2:)

Ulike tall, ujevne toner,

Og det har ingen mening å vende på det.

Jeg vil gå min vei ubemerket, men hva er det vi har gjort?

Vi redder oss fra vinden i en kald seng.

Jeg vil ikke gråte eller skrike,

Og jeg vil uansett tilgi deg.

(Refreng:)

Slik lokker skyene en til fremmede bredder,

Men jeg ble uforvarende såret av deg,

Og jeg rev meg selv i to,

Jeg forelsket meg så fortvilet i deg.

Slik lokker skyene en til fremmede bredder,

Men jeg ble uforvarende såret av deg,

Jeg ventet på deg, jeg kjente deg igjen på skrittene,

Og jeg er din – din tilfeldige jente.

Tilfeldige jente…

Tilfeldige jente…

Skyene…

Jeg vil ikke gråte eller skrike,

Og jeg vil uansett tilgi deg.

(Refreng:)

Slik lokker skyene en til fremmede bredder,

Men jeg ble uforvarende såret av deg,

Og jeg rev meg selv i to,

Jeg forelsket meg så fortvilet i deg.

Slik lokker skyene en til fremmede bredder,

Men jeg ble uforvarende såret av deg,

Jeg ventet på deg, jeg kjente deg igjen på skrittene,

Og jeg er din – din tilfeldige jente.