Det var i gamle daga, alt var blod og søl
Svartsyn var en dyd og veien den va en pøl
Æ rava som et udyr gjennom kratt og blomsterbed
Kom inn sa ho, det storme og æ skal gi dæ fred
Og vende æ tilbake, da kan du ta fri
Æ love dæ å gi ho alt æ har å gi
Her hold folk sæ varm ved å slå hverandre ned
Kom inn sa ho, det storme og æ skal gi dæ fred
Vi satsa ganske lite, vi ønska ingen svar
Alt som hadd hendt til da forlot æ som det var
Prøv å forestille dæ et varmt og sikkert sted
Kom inn sa ho, det storme og æ skal gi dæ fred
Omsider snudd æ mæ om og så at ho sto der
Med blomsterkrans i håret og vakre silkeklær
Ho kom så vart imot mæ, løfta tornekrona ned
Kom inn sa ho, det storme og æ skal gi dæ fred
Nå står en mur imellom oss, vi elska på kreditt
Mine framstøt kryssa sæ da æ tok alt for gitt
Rart å vit at alt fant form ei mårrastund et sted
Kom inn sa ho, det storme og æ skal gi dæ fred
Ministeren går på nåla, predikanten rir til hest
Men svært så lite telle meir og dommen telle mest
Og den en-øyde med ljåen bles i en stum trompet
Kom inn sa ho, det storme og æ skal gi dæ fred
Æ har hørt et spedbarn klag som en fugl som syng i moll
En tannlaus olding stranda uten ei hand å hold
Har æ sjønt ditt spørsmål, "E det håpløst, alt som vi driv med?"
Kom inn sa ho, det storme og æ skal gi dæ fred
I ei lita fjellbygd, dem kasta lodd om mine klær
Æ bønnfalt dem om frelse og vart frelst til døden nær
Æ tilbød min uskyldighet, dem spotta så det svei
Kom inn sa ho, det storme og æ skal gi dæ fred
Æ leve i eksil men grensa krysse æ om litt
Det vakre vandre på en knivsegg, en gang så blir det mitt
Mått tida skrus tilbake da ho og Gud steig ned
Kom inn sa ho, det storme og æ skal gi dæ fred