Græte' du gull hell' græte du jord, hell'
græte' du fy' at du skò åt mitt bord?
- Æ' det runir, sille me vinne -
Græte' du åker hell' græte du eng,
hell' græte' du fy' at du skò åt mi seng
Eg gret inkje åker og eg gret inkje eng,
og eg gret inkje fy' at eg skò åt di seng
Eg gret inkje gull og eg gret inkje jord,
og eg gret inkje fy' at eg skò åt ditt bord
Men eg græte' meir fy' mitt gule hår,
som rotne må i Valarå
O' eg græte' meir mine systar ni,
når eg kjæme' etti' so blive me ti
Hesten han snåva i raude gullsaum,
og Magnhild ho drog av åt strie straum
Valdemann slo i breie bord
og straumen vende til Øyafjord
Valdemann slo si harpe so hardt
det tagna kvòr fuglen i skogen sat
Valdemann spana sin runarstreng,
han mana dei møyar or dvale-seng
So runa han fram dei systane ni,
og Magnhild va' den tiend' av de