(Vers 1:)
Fortell meg hvorfor natten varer så endeløst lenge,
Jeg kan slett ikke rømme fra denne smerten alene.
Jeg slår vinduene helt opp slik at vinden stormer inn,
Slik at den sprer min sjels knuste glass til hjørnene.
(Refreng:)
Det er alt sammen sjalusi inni meg,
Tredje grads forbrenning.
Bare tro på meg, forstå meg,
Jeg taler ikke av ondskap, men av kjærlighet.
Det er alt sammen sjalusien selv,
Jeg tilhører ikke meg selv.
Tilgi meg for min ufullkommenhet,
Og jeg vil tilgi deg alt.
(Vers 2:)
Jeg blir gal når du ikke er i nærheten av meg,
Og jeg venter på at du skal berøre meg, om så bare med et blikk.
Uten deg får jeg ikke fred, min svakhet og min styrke,
Men det å måtte vente er rett og slett blitt uutholdelig.