Piken kom med en bønn til det blå havet,
Hun foldet sine hvite hender:
«Her har jeg til deg gull helt opp til himmelen,
Gi meg tilbake min kjæreste!»
Ref. x2:
De hvite hendene bad:
«Ikke forlat meg!»
De sorte øynene gråt –
Han forlot henne.
Piken falt i søvn ved havets bredd,
Hun lukket de sorte øynene,
Hennes hjerte var som en vissen rose,
Det klarte ikke mer uten ham.
Ref. x4