Jeg spør ikke, jeg spør ikke, mitt forrykte hode raser ikke,
Hvem kastanjetrærne blomstrer for, hvem bryllupsgjestene pynter seg for –
Jeg vet alt sammen.
Jeg spør ikke, jeg spør ikke om hvem du, våken, venter på dagen sammen med,
Hvem du åpner døren for, mens du lukker den for meg –
Jeg spør ikke.
Tåken har lagt seg over halve Sarajevo,
Man kan hverken se hus eller port –
Litt på grunn av den sorte snøen,
Litt fordi du er hans.
Jeg har ingen sanger til å synge om din skjønnhet,
Heller ikke silkedyner til å dekke deg når du er søvnig –
Jeg har ikke det.
Jeg spør ikke, jeg spør ikke, mitt forrykte hode, ras ikke,
På grunn av henne blomstrer kastanjetrærne, for henne pynter bryllupsgjestene seg –
Det vet du.
Tåken har lagt seg over halve Sarajevo,
Man kan hverken se hus eller port –
Litt på grunn av den sorte snøen,
Litt fordi du er hans.