Kom bort til vinduet, du kjæreste.
Jeg skulle likt å lese din hånd.
Jeg trodde jeg var et slags sigøynerbarn,
før jeg lot deg ta meg hjem.
På gjensyn lille venn.
På tide du og jeg fikk le og gråte,
gråte og le av alt igjen.
Du vet at jeg har det godt hos deg.
Men du gjør at jeg glemmer så mangt.
Jeg glemmer å be for min engel.
Og da glemmer englene å be for oss.
Jeg var nesten ung da jeg møtte deg,
dypt i en liljehvit park.
Knelende gikk vi i mørket inn,
mens du knuget meg som et krusifiks.
På gjensyn lille venn.
På tide du og jeg fikk le og gråte,
gråte og le av alt igjen.
Dine brev de forteller du er hos meg nå.
Så hvorfor er jeg ensom da?
Jeg står ved et stup, og ditt fine spindelvev,
det fester mine føtter til en sten.
For jeg trenger den varmen du skjuler nå.
Jeg er kald som barberblad av stål.
Du dro da jeg fortalte hva jeg pønsket på.
Jeg sa aldri at jeg hadde mot.
På gjensyn lille venn.
På tide du og jeg fikk le og gråte,
gråte og le av alt igjen.
Å du, du er en fin en, du!
Jeg hører du igjen har skiftet navn.
Og nå som jeg har klatret hele fjellet opp,
for å skylle mine øyne i regn.
På gjensyn lille venn.
På tide du og jeg fikk le og gråte,
gråte og le av alt igjen.