Olav Digre dro ut i verden
For lykke og rikdom søke
Han lot seg kristne av skallede menn
Som Jehovahs folk ville øke.
For Olav han var ingen ærlig mann
Han var fæl til å dikte og spøke.
Og de kristne fortalte historiene hans,
For at Jehovahs folk skulle øke.
Tilbake til Norge vendte han
Med en bestukket hær.
For med penger og gull, med sverd og slakt
Skulle han snart vokse seg svær.
Til slutt ble Norge kristnet med makt,
En kulturarv gikk mot sin grav.
Det kan vi takke Olav Digre og hans menn,
Svindlerne på de sju hav.
For liket til Digre vokste ennå,
Selv om hans sjel var i Helheim.
Nei, løgnene fortsatte til evig tid,
Men sannheten banet veien.
Ja, at fjell kunne splittes og jotner drepas
Det var jo ikke helt sant.
Men for Olav var dumme historier og løgn
Ett virkemiddel lik kamp.