Overalt rundt meg er menn og kvinner,
På veggen står skyggene fastspikret,
De rekker meg hendene, de går mot meg
Henført i en vanvittig rytme,
Og jeg er som på en øde øy.
De tilbyr meg drink og sigaretter,
Det er nesten så de flyr,
Men ønskene bryter kroppen min ned,
Hvor er så du i alt dette,
Jeg er som på en øde øy.
(Refreng:)
Det er ikke monotoni som dreper meg i natt,
Som knuser mitt hjerte i småbiter,
Det er melankoli, ikke monotoni,
En sykdom som bryter gjennom alle mine blokader.
Musikken spilles, alt blir ødelagt,
Kaos i hodet, kaos i sjelen,
Og alt trekker meg igjen mot deg,
Men for deg er det en lek, og hvorfor skulle det ikke være det,
Og jeg er som på en øde øy.
(Refreng)