Hun gikk lidenskapelig gjennom mine sanger,
Og i hver eneste etterlot hun seg et spor.
Jeg forstod, men det var for sent,
At jeg ikke var henne kjær.
Årene ligger bak oss,
Ungdommens blomsterenger og alt sammen,
Jeg står alene igjen, jeg står alene igjen,
For aldri mer vil hun komme tilbake, aldri mer.
Hun ville ikke, hun ville ikke ha
Mine sanger, min kjærlighet, mine verker.
Hun ville ikke ha hendene mine,
Sin kjærlighet og sitt hjerte gav hun ikke.
Hvert hennes ord smerter fortsatt
Selv om hun ikke har vært her på lenge.
Hjertet har ennå ikke sluttet å elske,
Å elske henne.
Det er ikke lett å finne de rette ordene
Denne natten når alt skilles fra hverandre.
Jeg står alene igjen, jeg står alene igjen,
For aldri mer vil hun komme tilbake, aldri mer.
Hun ville ikke, hun ville ikke ha
Mine sanger, min kjærlighet, mine verker.
Hun ville ikke ha hendene mine,
Sin kjærlighet og sitt hjerte gav hun ikke.