Mysteriet Deg

Du prate i vei om verdensrommets enorme dimensjoner

munnen løpe løpsk og auene e i brann

du tar meg med inn i nåken voldsomme, vidløftige visjoner

om uendlighet og svarte hål og Mars sitt svunne vann

Eg tenke på dei vindunderlige auene dine

på dine vakre henders perfekte fasong

og ka de gjør med meg i møte med mine

koss ein sommerfugl blir frigjort fra sin traurige kokong

Eg tenke på mysteriet deg

og under øve alle under: at du elske meg

Nå har du blitt varm og forsette om Gud og tru og himmel

du stopp’ikkje eingong når du tar ein slurk med vin

du snakke om væren og ikke-væren så eg blir ør og svimmel

og du fryde deg når du kjøre meg for tafattheten min

Eg tenke på dei nydelige formene dine

på brystene som duve når du e engasjert

på dei vakre hendene som søke mine

kor tent eg blir når du e deilig alterert

Eg tenke på mysteriet deg

og under øve alle under: at du elske meg

Eg e fortapt i deg men likavel heilt frelst

du kan få ka du vil av meg – når som helst

eg klar’ ikkje å styra meg

eg begjære deg

Eg tenke på mysteriet deg

og under øve alle under: at du elske meg