Det var det...
Du drikker opp (tømmer til bunnen) hele kjærligheten
Og ut på morgensiden forsvinner jeg gjennom drømmen.
Du spilte en vakker rolle og det har du ikke noe mot...
Til slutt, teller du pent til hundre.
Omfavner ham som alltid.
Kun smerten er umulig å lindre og igjen
Sakte, sakte skjelver dine lepper.
Sakte, sakte fanger jeg blikket ditt igjen.
Du tilgir meg, jeg tilgir deg og igjen som ved første gang,
Forblir vi sammen.
Sakte, sakte skjelver dine lepper.
Sakte, sakte fanger jeg blikket ditt igjen.
Du tilgir meg, jeg tilgir deg og igjen som ved første gang,
Forblir vi sammen.
Det var det!
Lyset slokkes, din forestilling er over.
Hvem ble, hvem bare dro.
Uten å fornærme, men din egen smerte snøres sammen.
Til slutt, teller alle pent til hundre.
Så falskt (villedende), så kaldt.
Denne natten er du ikke lenger alene,
Ikke alene!
Sakte, sakte skjelver dine lepper.
Sakte, sakte fanger jeg blikket ditt igjen.
Du tilgir meg, jeg tilgir deg og igjen som ved første gang,
Forblir vi sammen.
Sakte, sakte skjelver dine lepper.
Sakte, sakte fanger jeg blikket ditt igjen.
Du tilgir meg, jeg tilgir deg og igjen som ved første gang,
Forblir vi sammen.