Mennesket venner seg til alt i livet,
Så det vil sikkert jeg også,
Hvis Gud vil, hvis Gud vil.
Å late som
At det ikke sårer meg
Når du skyver meg bort,
For i det minste å redde det
Som reddes kan.
Å ikke spørre deg hvem
Du tilbringer hver natt sammen med
Og hvorfor vi ikke sover som før,
For at ikke sinnet vinner
Og jeg knuser alt
Når du kommer fra henne om morgenen.
Velkommen, min venner,
Til vår lille maskerade,
Dere har innbydelsene,
Det er den beste i byen!
Åpne sjampanjen,
La oss slippe oss helt løs
Og kle oss nakne –
Igjen blir våre masker.
Å late som
Jeg ikke hører deg
Når du skjeller meg ut,
For i det minste å redde det
Som reddes kan.
Å ikke forbanne den dagen
Da jeg sa ja til deg,
Barna som jeg har født deg,
Og bløffe for alle
Om at jeg ikke blir oppbragt
Over at jeg har sett deg med en annen.