Margjit gjeter i lio nor
ho blæs i forgylte honn
høyrer 'n Jon i Vaddelio
det aukar den store sorg.
-Det var mi å alli di
som jalla under lio –
Så låg dei i hop den notti lang
innmed kvarannes side,
notti lei og soli kom,
dei skuldes med sorg og kvide
-Det var mi å alli di
som jalla under lio –
Det var Margjit fruva,
klappa på durakinn;
statt upp Kristi terna mi
du slepper meg fulle inn!
-Det var mi å alli di
som jalla under lio –
Det var Targjei Risvollo,
kom seg ri'ans i gård,
Det var Kristi terna,
ho vare sveipt i mår
-Det var mi å alli di
som jalla under lio –
Det var Targjei Risvollo,
stutte seg på sit sverd;
hòre er nu ho Margjit fruva
som skrøyte sko mine ferd?
-Det var mi å alli di
som jalla under lio –
Høyre du det du unge Tarjei
Hotte eg seie deg vil
du er ikkje laga, du unge Targjei
til brudgom med Margjit rie
-Det var mi å alli di
som jalla under lio –
Ho e kveisa undi bryst
og ho inna svier
du e ikkje laga du unge Targjei
brudgom med Margit å rie
-Det var mi å alli di
som jalla under lio –
Ven´e var no hesten den
han sjave Targjei rei,
ennå venare var no den
en akta sine møy.
-Det var mi å alli di
som jalla under lio –
Det var Targjei Risvollo,
reiste med sorg og sut;
lause løyp´e brurehest
etter Risvollo ut.
-Det var mi å alli di
som jalla under lio –