Ble den født en gang til,
Denne urolige kroppen,
Ville den følge den samme stjernen,
Og alt ville være som det var,
Selv om den drømte om lykke
Og noen lyse dager,
Får alt som har vært, når du samler det sammen,
Plass i en sang:
Melankolien sover
I sjelen, i sjelen, i sjelen min,
Og skjærer meg i hjertet
Mens jeg synger sangene mine,
Melankolien sover
I sjelen, i sjelen, i sjelen min,
Og den skriver den siste sangen,
Ungdommen er over.
Min glede er enkel,
Om noen skulle bry seg om den,
Det som ødela ungdommen
Var disse fingrene på gitaren,
Dette er vår sang,
For ingenting skiller oss,
Dere har drukket
Fra det samme glasset som jeg.
Melankolien sover...