Likesom en sommerfugl etter ilden
Higet jeg så uimotståelig
Etter kjærligheten, etter det magiske landet,
Der jeg vil bli kalt «elskling»,
Der hver dag er makeløs,
Der jeg ikke ville være redd for uvær,
Det vidunderlige kjærlighetens land, kjærlighetens land,
For bare i det finnes lykken.
Andre tider er kommet,
Snart er du borte, snart lyver du, uten å fortrekke ansiktet,
Jeg har forstått at kjærligheten er et land
Der hvert menneske er en hykler,
Det er min ulykke, men ikke skyld,
At jeg er et mønster på naivitet,
Kjærligheten er et bedragersk land, et bedragersk land,
Og hver innbygger i det, en bedrager.
Hvorfor gråter jeg foran deg
Og smiler så ubeleilig?
Kjærligheten er et troløst land,
Der er hvert menneske en sviker,
Men igjen vil gresset gro
Gjennom alle hindringene og ulykkene,
Kjærligheten er et vårens land, et vårens land,
For bare i det finnes lykken,
Finnes lykken.