Som fri vind mister vi kontrollen mellom linjene.
Jeg jager bort bølgene i havet av dine elskede øyne.
Ikke skjul det beskjedne smilet ditt for meg.
Min kjære Leila-lo, himmelske Leila-lo.
Hvorfor trenger jeg en verden som ikke har plass til oss.
Jeg trenger en verden som ikke har andre enn oss.
For hvis du ikke er i nærheten, mister alt annet livets liv.
Min kjære Leila-lo, himmelske Leila-lo.
Silkekjolen din kler fargen på den skarlagen solnedgangen
Gir meg musikken som sjelen min synger med.
Hjertet mitt skriver tekster uten å se bort fra min grunn,
sang dag etter dag, himmelske Leila-lo.
Vi vil ta følelsene våre langt ut av virkeligheten.
Stranden blir sakte klemt av tidevannet.
Jeg klemmer deg, med den skarlagensrike solnedgangen bak oss,
min Leila-lo, blide Leila-lo.