"Tungt æ dæ på jóri aa liva
fyr den, som í sorgji æ' banga,"
saa seie hó líti frú Kjersti,
æ' komi paa kvaar manns tunge.
Dæ æ' den sama sorg,
dei hev meg paalogji så lengji
Dæ va' hennes sæle fairen,
han kjeme av tingji heim,
dæ va' líti frú Kjersti,
hó møter sin fader paa lei.
"Vælkomen æ' du mín sæle fairen,
vælkomen av tingji heim!
Hot tíend va' der paa tingji ídag,
hoss liver mín festersvein?"
"Du tar inkji líti frú Kjersti
trøa meg saa ímót;
eg heve sannhet ette deg spurt,
du hev drivi baa hór aa mór."
"Gud bere deg mín sæle fairen,
som slíke monne trú!
dæ æ' ei onno kvinne,
som hev meg pålogi,
hó vi' mæ mín festermann bú."
"Du tar inkji líti frú Kjersti
fagne no meg saa braatt;
der gjenge tolv riddarar paa skógjen út,
høgge fyr deg brennandes baal."
Saa tók dei 'a líti frú Kjersti,
sette hæna paa gangaren graa;
saa førde dei hæna paa skógjen út
alt ti den brennandes baal
Der va' vent aa sjaa uppaa,
der folafóten rann,
endaa venare lýe paa,
lill' Kjersti í søylen saang
"Høyrer du dæ mín festarmann,
hot eg vi' deg no bea:
du hjelpe meg av denne jammerleg dø,
du læt meg paa jóri liva!"
Dæ va' hennes festarmann,
han tók hæna í sítt fang,
saa kastar han hæna paa baalen út,
der som dæ meste brann.
Saa tók 'en 'a líti frú Kjersti,
kastar hæna paa ellen den heite;
lill' Kjersti sat atte ei mæy saa stolt,
aa ellen spratt langt burt í heió
Gla blei hennes sæle fairen,
gla blei han, der han staar:
"No sér de adde, baa stóre aa smaa,
lill' Kjersti æ' logji paa."
Dæ æ' den sama sorg,
dei hev meg pålogi saa lengji.