I gammel tid hersket det en krig
Mellom de hellige slekter, baner og æser
Da freden kom, ble guddommene forent
Opp fra et kar med spytt steg Kvarsir
"Vis blir den som drikker av mjøden,
Kvarsis blod, men ei den som drikker
Av den spillte mjød som dryppet fra
Falkens ham"
Kvarsir, hvis skalders far han var,
Ble tatt av dage av dvergehender
Av Kvarsirs blod lagde de skaldemjøden deh hellige drikk
Fjalar og Galar myrdet en gang Gilling jotun, Suttungs far
I Sinne krevde Suttung mannebot
Kvarsir blod ble Suttungs mjød
Ut fra Valhall flasket Grimne
Kledd opp i falkens drakt
Til Jotunheimen og Nitberg
Bauge bie narret og Gunnlod sveket
Ut fra Nitberg falken fløy
Omsider skulle Kvarsir hjem,
Men da mjøden forsvant ble Suttung vred
Ut han styrtet i ørneham
Akk, måtte Grimne slippe dyrebar last
Slik ble de falske skalder skapt
Falken fløy hjem til sin borg
Og suttung inn i Tjalves flammer