Jer Kad Ostaris [Norwegian translation]

For når du blir gammel,

For når du blir gammel,

Banker ingen på din dør,

Hverken en bekk med sølvfisker

Eller en fole med fuktige øyne

Eller epler i blomst, ingen,

Bare jeg.

Når du blir gammel,

Skal jeg, som en sky i kaffen din,

Komme i Crombie-frakken min,

Og være taus når navnet mitt glir ut av deg

Og når den renner langsomt, av seg selv –

En siste tåre over meg.

Det ene etter det andre toget

Kjører sakte forbi,

Som vanlig vil du sette

Orkideer i vinduene,

Det forekommer meg at måneden

Ramadan er i ferd med å starte,

Å, det er litt trist

Når du blir gammel.

Bare jeg.

Når du blir gammel,

Skal jeg, som en sky i kaffen din,

Komme i Crombie-frakken min,

Og være taus når navnet mitt glir ut av deg

Og når den renner langsomt, av seg selv –

En siste tåre over meg.

Det ene etter det andre toget

Kjører sakte forbi,

Som vanlig vil du sette

Orkideer i vinduene,

Det forekommer meg at måneden

Ramadan er i ferd med å starte,

Å, det er litt trist

Når du blir gammel.