En alminnelig vinter i Vojvodina,
På gården til en venn av meg,
Samlet en liten gjeng seg fra byen,
Alle guttene fra de lange skoledagene,
Og i døren på huset, ved parafinlampens flamme,
Smilte et ansikt mot oss.
En alminnelig vinter i Vojvodina,
På gården til en venn av meg,
Mens mine hender, ennå stivfrosne fra veien,
Lenge holdt på å riste bort snøfnuggene fra frakken,
Kom du bort og gav meg av hjertet
En glass rødvin,
Kristina, Kristina!
God natt, mine venner!
God natt! Velkommen til oss!
God natt, mine venner!
La oss sette oss her og synge, alle sammen!
- - -
... Så gikk vi ut på gårdsplassen,
Jeg og Kristina,
Snøen knirket under bena,
Jeg kysset henne, kysset henne...
Husker du det, Kristina?