Izgledala je malo čudno [Norwegian translation]

Hun så litt rar ut

I den gule kåpen med et snitt uten mening,

Hun pratet alltid mye:

Filmer, bøker, mote, og alltid alt sammen uten mening.

Hei, hvem vet hvorfor jeg minnes henne?

Jeg sa hun var dum,

At hun kledde seg latterlig, og hun sa: «Hva så?»

Hun løy som en kvinne, dårlig,

Sverget ved Gud, gråt iblant, og det var det.

Jeg møter henne av og til,

Det forekommer meg at hun er alene,

Jeg vet ikke hvorfor.

Etter henne har jeg hatt

Også andre kvinner, vakrere enn hun.

Det forekommer meg hele tiden at jeg elsker henne.