Ingerid Sletten av Sillejord
hadde hverken sølv eller gull,
men en liten hue av farget ull
som hun hadde fått utav mor.
2
En liten hue av farget ull,
hadde hverken stas eller for,
men fattig minne om far og mor,
som skinte langt mer enn gull.
3
Hun gemte huen i tyve år,
måtte ikke slite den ut!
"Jeg bærer huen engang som brud,
når jeg for alteret går".
4
Hun gjemte huen i tredve år,
måtte ikke skjemme den ut!
"Så bærer jeg den så glad som brud
når jeg for Vårherre står."
5
Hun ganger for kisten å tage den,
hjertet var så stort derved;
hun leter frem til dens gamle sted,
da var der ikke tråden igjen.