Hordalendingen [English translation]

Bølgene skærer som en tidens kniv

På de glatte svaberg som ennå står

To øyne skuer utover de hav

Som i fordums tider bar hans slekt til heder

Et stille sinn lengter

Etter atter å heise seil

En sverdram hungrer

Etter nidmanns strupe

En bortglemt skatt er nå gjennfunnet

Båret ut fra Midgards mørke

Den kraft skal aldri mer forsvinne

Den voktes av en mann fra Hordaland

En sorgtung natt er snart over

Et fordums minne lyser opp

En vind blåser støv fra et gammelt sverd

To ravner varsler hans komme

Solen går ned i vest

Han løfter sitt stolte ansikt

Han skuer mot Nordstjernen

Mannen fra Hordaland