Da vara Jarlin d'Orkneyar,
For frinda sǐn spur de ro,
Om han skulle til Noreg fara,
For Konign si dottir å få,hvor kongsborg i henna taga
"Tega du meun our kongsborg,
Kere friendè min,
Yamna meun eso vrildan stiendi,gede min vara to din"
Heim keimir Konign eullinginfro liene;med sine menn,
Burt asta vaar hon Hildina møy, hemi stu-mer stien.
"Whar an yaar e londen
Ita kan sadnast wo,
An scal vara heindè wo osta tre,
Sin reithin rìdna darfro”.
“Kemi to Orkneyar
Sante Maunis vilda mien,
U bian sian,
I lian far di an”.
I"n kimer in Iarlin
U klapa se Hildina onde kidn;
“Quirto vult doch fiegan vara
Moch or fy din?”
“Elde vild-a fiegan vara
Fy min u alt sin ans namn u wo;
So min yach u ere min heve
Orkneyar lingè ro".
"Nu ser eg skipi med store
segl inn fjorden yoch wo and
U ria dor nir to yilsa fy minu avon blit;
kan henda di forlikast kan".
Jarlen tala dei fagre ord, an Konign
- so mege gak honon i muthi -:
“Whar ear di ho gave mier
i daute-buthe?”
“Tretti merkè vath ru godle,
da skall yach ger yo
u allde vara sonnaless,
so linge sin yach liva mo”.
Nu linge stug an Konign,
u linge wo an swo:
“Wordig vaar dogh mugè sonè;
eg vil at det så må gå".
Nu linge stug an Konign,
u linge wo an swo:
“so minde yach angan ufrien rost,
wath com an mier to landa,
eg vil at det så må gå".