Det går en strøm av slitere fra verksted og kontor
I huset venter fruen, og på kjøkkenet står mor
De få som er igjen tar siste kjangs
Og går i heksedans
De tusen marionetter spreller inn i tusen hjem
Med teddybjørn i senga og små ting å vise frem
Men ute maner månen uten stans:
Kom til heksedans
Jeg ser en naken kvinne, hennes tro er uten tvil
Hun bærer ingen fane, og som et sverd er hennes smil
Hun varmes av sin synd og sjette sans
Og går i heksedans
En mann i mørket roper at hans kirke er en skog
At stahet er hans styrke, og at hans våpen er en plog
Han vandrer som en Kristus uten krans
Ut i heksedans
På gullstol sitter biskopen og nører sine bål
Hans himmel er en vakker drøm, og hans vilje er som stål
Men ute synges sårt om skjebnen hans
I en heksedans
De følger kun sin egen lov og sår sitt eget frø
Mer religiøst enn paven, så mer radikalt enn rød
De spår en bedre verden med sin glans
Fra en heksedans