Veien kaller på meg, jeg må dra avsted,
Snøen er forsvunnet,
Og foran huset til min kjæreste
Står et hvitt akasietre i blomst.
Ref.
Hei, daggry, hei, daggry, hei, daggry,
La det ikke demre, la det ikke demre, la det ikke demre!
Min gamle kjærlighet, bli hos meg!
I lysningen i skogen står en kvinne
Likesom en blomsterkledd gudinne,
Med sin hvite hånd vinker hun merkelig,
Som om jeg aldri vil komme tilbake.
Ref.
Tiden gikk, en mann kom
Og stanset foran huset hennes,
Men mitt livs akasietre
Kjente ikke stakkaren igjen.
Ref.