To trubadurer gjekk langs elveland, Linden.
Der fekk dei sjå liket på kvitan sand,
Borgens sønn, jomfru mè tvinga.
Dei toko hennar kvite kropp, Linden.
Og gjorde av ein harpestokk,
Borgens sønn, jomfru mè tvinga.
Dei toko hennar lange hår, Linden.
Og gjorde harpestrengjin tå,
Borgens sønn, jomfru mè tvinga.
Dei toko hennar fingrar små, Linden.
Og gjørde strengje- pinnan tå,
Borgens sønn, jomfru mè tvinga.
Så toko dei hennar gullan ring, Linden.
Forgyllte den harpa rundtomkring,
Borgens sønn, jomfru mè tvinga.
Så gjekk dei seg til bryllops gard, Linden.
Dei ville spele i brurelag,
Borgens sønn, jomfru mè tvinga.
Harpa slo det fysste, Linden.
Bruri er mi syster,
Borgens sønn, jomfru mè tvinga.
Harpa slo det andre, Linden.
Bruri heitè Anne,
Borgens sønn, jomfru mè tvinga.
Harpa slo det tredje, Linden.
Bruri tok tè be' de,
Borgens sønn, jomfru mè tvinga.
Harpa slo det fjorde, Linden.
Bruri mè forgjorde,
Borgens sønn, jomfru mè tvinga.
Harpa slo det femte, Linden.
Bruri ville døm hente,
Borgens sønn, jomfru mè tvinga.