Her fra brønnen henter jeg vann,
og på gresset søler det.
Jeg går hjem; mitt hjerte gjør så vondt.
Du går din vei, min kjære.
Du går din vei, min kjære.
Du går din vei, min kjære.
Mens jeg streifer rundt trærne
og plokker blada som har falt,
lurer jeg på hvor du sover nå.
Du går din vei, min kjære.
Du går din vei, min kjære.
Du går din vei, min kjære.
Må vestavinden vise deg veien,
må sola skinne på ditt hår,
og må du late som jeg er hos deg
der borte, min kjære,
der borte, min kjære,
der borte, min kjære.
Venner forteller meg historier
når jeg spør dem hvor du er.
Og de har brakt sin magi til meg
langveisfra, min kjære,
langveisfra, min kjære,
langveisfra, min kjære.
Mens jeg sitter og syr klær
som du aldri skal bruke,
så søker jeg hver dag etter deg.
Du går din vei, min kjære.
Du går din vei, min kjære.
Du går din vei, min kjære.