Det er fint, det er fint
Å ligge på tørre vannplanter
På et ensomt sted ved sjøen,
Å se på deg over det åpne havet,
Å, min måke!
Å se på deg, å fly med deg
Over alt uten å føle frykt,
Og trosse hver storm
Og hvert uvær som ødelegger alt,
Å, min måke!
Som ødelegger alt i sitt raseri,
Slik at også havet koker og skummer,
Å være herre midt oppi alt sammen,
Å skrike livlig oppe i høyden.
Oppe i høyden når solen
Uten stans skinner for oss,
Og ingenting på denne himmelen
Og på havet er rasende,
Å, min måke!
Ingenting er rasende så lenge vingene
Bringer deg hvor enn du ønsker,
Og uværet og solen
Håner du og gleder du deg over.
På et ensomt sted ved sjøen,
Mens solen smiler til jorden,
Hører jeg deg skrike,
Jeg har det fint, jeg har det fint,
Min måke!