Et fargespekter slår imot
Når det lir utpå høstkvelden
lag på lag ligge hauger av løv i rot
Lette fotspor som forsiktig trør
Ud av hennes hi
Då e hu fri
Fri fra det som har vært bak ei lukka dør
Fri fra såret som aldri slutte å blø
Blomster danse i kvitt slør
Hu e fri
I skogen treffe hu ei ukjent ro
Som brer seg ud som måneskinnet
Det lyse ner på ei sti bare hu sko finna
Spente fotspor så ivrige de trør
Ud på hennes sti
Der e hu fri