Jeg er en jente fra landet,
Jeg er barbent,
Ansiktet mitt er rødmusset,
Duggen har vasket det.
En morgen begav jeg meg ut i den store verden,
Jeg samlet sammen mine drømmer og plukket i sjelen en blomst,
På stasjonen ventet slektninger,
En grå himmel og fremmede skritt.
Jeg har sett byens lys, godt og ondt,
Alle er som venner, men takk og pris,
Jeg er en annen type, jeg ønsker oppriktighet,
Jeg har fortsatt et hjerte.
Jeg er en jente fra landet,
Jeg er barbent,
Ansiktet mitt er rødmusset, duggen har vasket det,
Nei, nei, jeg trenger ikke gull,
Heller ikke gule dukater,
Jeg trenger bare en elv til å grumse til kilden.
Jeg kysser dine blå øyne,
Jeg kunne gi deg alt, skatten min,
Du er alt jeg trenger,
Jeg er din lille
Jente fra landet!
Enhver legger ut på sin egen vei, det har også jeg gjort,
Avsted med meg gikk bare lykken, sorgen ble stående,
Men jeg har ikke funnet det jeg søkte:
Min kjærlighet og min skjebne.