Mitt sinn er så tungt, jeg ser intet lys
i hele det skumrende, hvite1 rom.
Jeg bøyer meg sammen og ber om et råd:
men himmelen er stum.
Jeg stirrer forknytt ut i kvelden hard
- da spretter der stjerne på stjerne ut.
Jeg synes de vinker meg en efter en
som små svar fra Gud.
Jeg bøyer meg ned med takk for ikveld
og tror på en morgen så klar og høy.
Men da har de stjerner skjult av skam,
O Gud hvor de løy!
1. according to the poem on which this performance is based on, it should be "vide"