Det kjennes nå om morgenen
når lyste ikke har våknet enda
og jeg vender inn og ut på sommeren
blir aldri enig med den
Vi skulle nok ha havnet her likevel
for lysten er vanskelig å endre på
jeg venter på deg i stillheten
fordi det er lettest slik
Du er for stolt, eller hva?
Jeg er for feig til å trekke meg ut
vi titter bort til hver vår kant
og tenker på samme ting
det kjennes enda verre ut nå
Hver og en går hjem til seg
og selv om jeg ikke savner deg
så kjentes det ut som at verden skulle rase sammen
om du glemte meg
Ja hver og en går hjem til seg
og jeg skjemmes for at jeg lar deg
men jeg skal aldri være mot noen andre
som du er mot meg
jeg skal aldri være mot noen andre
som du er mot meg