Hun bar blå fløyel,
Blåere enn fløyel var natten
Mykere enn silke var lyset
Fra stjernene
Hun bar blå fløyel,
Blåere enn fløyel var hennes øyne
Varmere enn Mai, hennes ømfintlige sukk
Kjærligheten var vår
Vår er en kjærlighet jeg holder tett,
Kjenner henrykkelsen stige
Som en flamme, brenner skinnende
Men når hun dro, borte var gløden
Hun bar blå fløyel,
Men i mitt hjerte vil det alltid være
Edelt og varmt et minne, gjennom årene
Og jeg kan fortsatt se blå fløyel gjennom mine tårer