Kjærligheten reduseres som alle andre
Store ting,
Den brenner bort som gammel, grå aske
På en sigar.
Mennesket venner seg til at alt
Mister sin glans med tiden,
Mennesket venner seg til at alt
Har en begynnelse og slutt.
Du skiller deg ut,
Du skiller deg ut fra alt som mine øyne har sett i verden.
Du skiller deg ut,
Du skiller deg ut fra alt som mine hender har omfavnet i flukten.
Hva var det jeg, et offer for illusjoner, tenkte
Da du sa at det var slutt?
Det var at kjærligheten er lik en boks som med tiden
Kastes bort.
Årene bringer deg et tegn
Om at du ikke lenger er sterk.
Man forteller meg hvor du er og hvem du er sammen med,
Men jeg vil ikke slå meg til ro med det.