Å Ava, jeg vet du går ut igjen i kveld
Hans armer vil vente deg i mørket, sterkere
enn i går, i baren
Å Ava, du skaper lyst på din vei
Du skriker under ditt Parisiske utseende,
Madame, du elsker uten sjel
Men jeg, jeg føler deg
skjelve når han skamløst tar sin tid
For å fortelle hva han elsker
ved andre som overgår din lidelse
Elsk ham visst du vil, men hans latter etterlater et spor
Og fra sårene kan du gjenoppstå, visst du river deg vekk
fra hans ord, hans løfter, fra hans løgner som sårer
Men ikke gå ut visst du lider, min Ava
Å Ava, du leser om igjen disse ordene uten stans
Fra tre-setningerslange brev som river din alder av deg
Du vet at han er feig
Men Ava, han tar deg for å være naiv
Når han kysser deg, våkner du til live igjen
Men han leier egentlig bare ut sengen sin
Men jeg, jeg føler deg
Skjelve når han skamløst tar sin tid
For å fortelle hva han elsker
Ved andre som overgår din lidelse
Elsk ham visst du vil, men hans latter etterlater et spor
Og fra sårene kan du gjenoppstå, visst du river deg vekk
fra hans ord, hans løfter, fra hans løgner som sårer
Men ikke gå ut visst du lider, min Ava