Den Gode Grønne Skogen lyrics

Et veddemål med deg du min fagre mø

jeg setter hundre daler mot ti

At som jomfru kan du gå til den gode grønne skog

men som jomfru skal du ikke vende hjem

Et veddemål med deg du min gode venn

du setter hundre daler mot ti

Som jomfru skal jeg gå til den gode grønne skog

og som jomfru skal jeg også vende hjem

Og da hun så kom til den gode grønne skog

fant hun ham i in dypen søvn

Men en kappe så god og en rose rød som blod

og et knippe grønne kvister ved sin fot

Tre ganger hun gikk rundt sin sovende venn

tre ganger hun kysset hans kinn

Tre ganger hun la sin hånd på hans bryst

mens han lå der i sin dype søvn

Så tok hun en ring av det rødeste gull

og bandt den fast i hans hår

Dette for å la sin kjæreste forstå

at hun hadde vært der mens han sov

Og dagen rant han tilslutt våknet opp

og fant at han var ene og forlatt

Da husket han med skam sine dristige ord

og skjønte at hans veddemål var tapt

Tre ganger han ropte på sin tjener og sin hest

tre ganger han ropte på sin hund

Hvorfor vekket du meg ei av søvnen så dyp

når du så at min kjæreste var her

Tre ganger, min herre, ropte jeg ditt navn

tre ganger blåste jeg i mitt horn

Men jeg kunne ikke vekke deg av søvnen så dyp

før din hjertens skjære var gått

Hadde jeg vært våken da min kjæreste var her

skulle jeg min vilje ha fått

Hvis ikke skulle fuglene i denne grønne skog

få slukket sin tørst med hennes blod