Din pust søt, ditt blikk e to juvela i det blå
Din rygg e rak, ditt hår e bløtt mot puta du ligg på
Men æ merke ingen ømhet og ingen kjærlighet
Du e ikke vendt mot mæ, det e på stjernan du ser
En siste kopp, en siste styrketår
En siste kopp med kaffe før æ går
Til landet bortafor
Far din e en fredløs, vært en tater i hele sitt liv
Han har lært dæ å velg og vrak, lært dæ å håndter en kniv
Han overvåke sitt kongerike så ingen bryt sæ inn
Stemmen skjelv når han rope høgt på maten sin
En siste kopp, en siste styrketår
En siste kopp med kaffe før æ går
Søstra di spår i gruten som du og mora di gjør
Du lært aldri å les og skriv, det e ingen bøker bak di dør
Og din glede e uten grensa, din stemme e vakker som en fugl
Men ditt hjerte e som havet og æ veit itj hva det kan skjul
En siste kopp, en siste styrketår
En siste kopp med kaffe før æ går
Til landet bortafor