Hvis jeg ikke kan la deg gå, vil mørket dele seg?
For kjærlighets-fiksjonen er sannheten om løgnene våre
Vi spilte for å vinne, men vi visste begge kostnadene
Nå er den eneste utveien i din hjerteformede boks
Men jeg hater at det virket som om du aldri var nok
Vi var ødelagte og blødde, men ga aldri opp
Og jeg hater at jeg har gjorde deg til fienden
Og jeg hater at hjertet ditt var offeret
Nå hater jeg at jeg trenger deg
Mens vi hviler her alene som noter på en side*
De flinkeste til å komponere kunne ikke spille smerten vår
Med et lys gjennom tiden kan jeg fremdeles se ditt spøkelse
Men jeg kan ikke lukke øynene, for det
For det er der du hjemsøker meg mest
Hvor du hjemsøker meg mest
Jeg hater at det virket som om du aldri var nok
Vi var ødelagte og blødde, men ga aldri opp
Og jeg håper at jeg synger gjennom minnet ditt
Mens vi gir ekko gjennom tiden i melodien
Nå hater jeg at jeg trenger deg
Og jeg hører deg nå når du sa "det gjorde vondt
Men det måtte falle, falle fra hverandre for å virke"
Som jeg ser deg nå i det som er igjen av meg
Er det for sent å trygle om utilregnelighet?
Fordi jeg hater at det virket som om du aldri var nok
Du var ødelagt og blødde i kjærlighetens navn
Og jeg håper at vi møtes i et annet liv
Jeg håper at vi møtes i et annet liv
Jeg hater ikke at jeg trenger deg
Jeg hater ikke at jeg trenger deg
Jeg hater ikke at jeg trenger deg